Året etter ble det etter en del tautrekking dannet regjering, med David Trimble som førsteminister og lik fordeling av taburettene mellom unionister og nasjonalister, hvorav to til Sinn Féin. Regjeringen viste seg imidlertid lite styringsdyktig i den kraftige politiske turbulensen den var utsatt for. Da regjeringen ble suspendert av britiske myndigheter i 2002, var det fjerde gang i løpet av dens tre første år. Nøkkelproblemet var nye krav og manglende oppfølging fra IRAs side når det gjaldt våpeninnleveringen. Både det nordirske parlamentsvalget i 2001, et nyvalg i 2003, lokalvalget i 2005 og det britiske underhusvalget samme år gav fremgang for de mer uforsonlige kreftene og motstandere av fredsprosessen. I valget i 2003 ble Det demokratiske unionistpartiet med deres leder Ian Paisley det største partiet, mens Sinn Féin ble det største partiet på nasjonalistisk side.

Samtidig inneholder avtalen et punkt som gir Irland innflytelse over utviklingen i provinsen. Avtalen blir fordømt både av republikanere og unionister i Nord-Irland. 15. desember 1993 Downing Street-erklæringen. Den britiske og irske statsministeren kommer med en felles erklæring som åpner veien for forhandlinger mellom de stridende parter i provinsen. Etter at IRAs våpenhvile trådte i kraft høsten 1994, kommer et nytt anglo-irsk forslag i 1995 om hvordan provinsen skulle styres. Det viste seg vanskelig å få i gang reelle forhandlinger om Nord-Irlands fremtid, og i 1996 ble våpenhvilen igjen brutt av IRA, med en større bombeeksplosjon i London.

Prosessen lot nå til å stå i stampe, til tross for at USAs president George W. Bush fulgte forgjengeren Bill Clintons eksempel ved å engasjere seg direkte. Heller ikke på grasrota var det jevnt over særlig bedring å spore i disse årene, med lokale sammenstøt som også gikk ut over skolebarn, og med bombeangrep i London fra utbrytergruppen «Real IRA» (Virkelige IRA) som erklærte at IRA hadde sviktet i kampen. Men da IRA i juli 2005 på ny proklamerte våpeninnlevering, nedleggelse og overgang til fredelige, politiske midler, syntes vendepunktet å ha inntrådt. Omslaget ble knyttet til det islamistiske terroranslaget mot London et par uker tidligere, og generelt svinnende sympati i befolkningen for IRAs metoder – ikke minst etter 11.

Norsk frustrasjon tross pangåpning: – Det skal ikke skje - VG

På vei mot EM - united.no

Under den økonomiske depresjonen i 1930-årene var arbeidsløsheten oppe i 27 prosent, og særlig skipsbyggingsindustrien var i krise. Under andre verdenskrig opplevde provinsen en økonomisk blomstringstid; industrien vokste og det ble innført velferdsordninger etter britisk mønster. Men veksten var ikke jevnt fordelt. De britisk-ættede protestantene hadde gjennomsnittlig en mye høyere levestandard enn den irske, katolske befolkningen. I perioden etter 1950 vokste misnøyen blant katolske aktivister, som krevde større likestilling på det sosiale og politiske område. De hadde lenge vært diskriminert og gjort til annenrangs borgere.

Flere fredsforsøk ble bombet i stykker eller avbrutt av sekteriske mord, vold og terror. Fredsprosessen består av tre ulike prosesser: Den første prosessen kulminerte i Sunningdale-avtalen i 1973, som ble veltet av unionistene i 1974. Den andre ledet opp til Belfast-avtalen (Langfredagsavtalen) i 1998, som er en milepæl i nordirsk historie, men som viste seg vanskelig å implementere fullt ut. Den tredje endte i 2006 og omtales som St. Andrews-avtalen, som på mange måter var en omskriving av Belfast-avtalen. Denne avtalen var unik fordi den sikret politisk samarbeid mellom to erkefiender – Sinn Féin og Det demokratiske unionistpartiet. Downing Street-erklæringen i 1993/1995 I 1985 ble det inngått en avtale mellom den britiske og den irske regjeringen (den Anglo-Irske avtalen), som slo fast at situasjonen for Nord-Irland bare kunne endres dersom et flertall av innbyggerne støttet dette.

Når er Norge vs Irland vennlig og hvor skal man se?

De snaut 30 prosentene som stemte mot var unionister som støttet Det demokratiske unionistpartiet. Partiet, som nå er provinsens største, var ikke med i forhandlingene som ledet opp mot avtalen i 1998. De var imot Sinn Féins deltagelse i prosessen. Samme år ble protestanten David Trimble fra det moderate unionistpartiet UUP og katolikken John Hume, medgrunnlegger av Nord-Irlands sosialdemokratiske parti (SDLP), tildelt Nobels fredspris for mangeårig innsats frem mot Langfredagsavtalen. Men tilbakeslagene var mange i den videre prosessen, selv om de moderate kreftene dominerte det nye nordirske parlamentet etter valgene i 1998.

Oddsen - Norsk Tipping

februar 1996, med en større bombeeksplosjon som drepte to mennesker i Londons Docklands-distrikt og gjorde skade for millioner av kroner. I juni ble store deler av sentrum i Manchester ødelagt av en IRA-bombe. Bruddet på våpenhvilen førte til ny fremdrift i fredsprosessen. Valgene i Nord-Irland ble avholdt i mai 1996, der Sinn Féin gjorde et meget godt valg. Partiet ble likevel nektet adgang til forhandlingene på grunn av IRAs brudd på våpenhvilen. Forhandlingene startet i juni 1996 uten Sinn Féins medvirkning under ledelse av George Mitchell.

ble delt i tre. Norske vikinger hadde en tid støttepunkter her. Ved den anglonormanniske erobringen i 1066 kom Ulster under engelsk herredømme. Etter et opprør i 1607 ble mange irer fordrevet fra Ulster, og jorden gikk til skotske og engelske innvandrere. Oliver Cromwell fortsatte denne tvangsflyttingen. Da det irske kravet om selvstyre (Home Rule) oppstod mot slutten av 1800-tallet, ble motsetningene mellom den irske og den britiske befolkningen i området skjerpet. Kravet om selvstyre er bakgrunnen for delingen av den irske øya i 1921. Den irsk-britiske avtalen fra 1921, som førte til opprettelsen av Den irske fristat, gjaldt for hele øya, men gav Nord-Irland rett til å stille seg utenfor. Det protestantiske flertallet i nord besluttet å ikke knytte seg til fristaten, og seks av de ni grevskapene i Ulster forble under britisk styre, mens tre sluttet seg til Den irske fristat. Selvstyreavtalen ble gjennomført under motstand fra Sinn Féin og katolikkene, som krevde at Nord-Irland skulle forenes med republikken i en selvstendig all-irsk stat.

Nord-Irland var særlig preget av voldelig konflikt i årene rundt tilblivelsen og i en trettiårsperiode fra slutten av 1960-tallet til 1998 («The Troubles»). Politisk har det vært strid om Nord-Irlands status siden før delingen av Irland. Nord-Irland oppstod i 1921 som en administrativ og politisk enhet, en provins, innenfor Storbritannia. Provinsen hadde indre selvstyre, Stormont, fra 1921 frem til det ble avskaffet etter den blodige søndagen (Bloody Sunday) i 1972.

Selvmål ga Norge seieren mot defensive Nord-Irland